Tannhelse og tobakk
Tobakk, snus og røyk er skadelig for tenner og tannkjøtt. Derfor er kommunikasjon med pasienter om tema tobakk, en viktig del av dialogen mellom pasienter og tannhelsepersonell der det er naturlig.
Helsedirektoratet ønsker at tannleger/tannpleiere skal engasjere seg i snus- og røyksluttarbeidet og dette er viktig for oss å videreformidle når pasienter er innom.
Røyking
Det er liten tvil om at røyking er helseskadelig, og jo mer man røyker jo større kan konsekvensene bli. Røyking kan føre til alvorlige sykdommer som lungekreft, kreft i munnhulen, kols og hjerte- og karsykdommer.
I tillegg har man en rekke mindre alvorlige helseplager som også kan relateres til røyking. I den sammenheng kan man nevne nedsatt fruktbarhet, redusert lukt- og smaksopplevelse, samt nedsatt lungekapasitet og dårlig ånde.
Tennene kan også påvirkes av røyking. Det mest synlige er ofte misfarginger som setter seg på tennene og i fyllingskanter og gir et skjemmende smil. Videre er ca. 10 % av den voksne befolkning i Norge disponert for å utvikle alvorlig periodontitt. Dette er en betennelsestilstand som får kjevebenet rundt tennene til å brytes ned slik at tenner løsner og faller ut. Hos de som røyker vil utviklingen av periodontitt gå raskere, og tilstanden vil være vanskeligere å behandle enn hos ikke-røykere
Slutte å røyke:
Det finnes mange gode grunner for å slutte å røyke. Mange opplever likevel at det er svært vanskelig å få det til. Noe av det viktigste for å lykkes er å være godt motivert. Man må derfor huske på at røykeslutt raskt gir redusert risiko for sykdomsutvikling.
Mange som slutter å røyke, klarer dette på egen hånd. Oftest må man gjøre flere forsøk, men sannsynligheten for å lykkes øker for hver gang. Det gjelder derfor å ikke gi opp.
Andre vil imidlertid trenge hjelp og støtte for å få det til. Hovedprinsippene vil i disse tilfellene være veiledning kombinert med medikamentell behandling.
Både fastlege, tannhelsepersonell og røyketelefonen (80 04 00 85) vil kunne gi gode råd og veiledning ved røykeslutt. Dette kan kombineres med nikotinplaster, nikotintyggegummi eller reseptbelagte medikamenter for best mulig effekt. Slike medikamenter demper abstinensplager, slik at overgangen til en røykfri tilværelse går lettere.
Råd ved røykeslutt:
- Planlegg røykeslutten. Finn motivasjonen for å slutte og bestem en sluttdato.
- Trapp ned på røyken først. Dette kan gjøre overgangen til røykeslutt lettere.
Når du slutter – slutt helt! Det er også viktig å ha en plan for hva du skal foreta deg når røyke-suget kommer. - Bruk hjelpemidler som minsker abstinensene (f.eks. nikotinplaster). Dette øker sannsynligheten for å lykkes.
- Oppsøk hjelp dersom du ikke klarer å slutte på egen hånd.
- Både røykesluttkurs, program for røykeslutt på nett og røyketelefonen (80 04 00 85) kan være til stor hjelp.
- Mange vil oppleve vektøkning etter røykeslutt. Pass derfor på kostholdet, og forsøk å trene regelmessig i denne perioden.
Snusing
Snus inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer. Bruk av snus øker risikoen for kreft og har andre negative helseeffekter. Selv om snus er negativt for helsa, er det ikke like helseskadelig som røyking.
Bruk av snus gir forandringer i slimhinnen i munnhulen og ser ut til å være vanligere ved bruk av løs-snus enn porsjonssnus.
Når det gjelder tennene, vil disse kunne misfarges som følge av snusing.
Slimhinnen der snusen ligger reagerer ved å bli rød og irritert. Etter lengre tid med fast snusing blir slimhinnen hvitfarget, fortykket og rynkete. Om man slutter å snuse, vil slike forandringer normaliseres etter en tid.
Tannkjøttet i området der du plasserer snusen kan trekke seg tilbake og gi lange tannhalser som fører til ising i tennene. Denne forandringen vedvarer selv om du slutter å snuse. Skaden er altså irreversibel.
Ved langvarig snusbruk utvikles en fortykkelse i munnslimhinnen der snusen plasseres, en «snuslomme». Dette kan leges av seg selv dersom du slutter å bruke snus.
Snus kan øke risikoen for kreft
Snus inneholder kreftfremkallende stoffer. Verdens helseorganisasjon (WHO) har klassifisert den snusen vi bruker i Norge (såkalt svensk snus) som kreftfremkallende, med økt risiko for kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule.
Kreftrisikoen ved bruk av snus er mye diskutert. Kreftformene som knyttes opp til snusbruk, er sjeldne kreftformer.
Hjertet påvirkes av snus
Fra du legger inn snusen, stiger nivået av nikotin i blodet. Nikotinet gjør at blodårene trekker seg sammen, hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger mens du har snus i munnen.
Studier har vist at bruk av snus kan øke risikoen for å dø hvis du får et hjerteinfarkt eller hjerneslag; mens du har snus i munnen. Det er imidlertid ikke vist at bruk av snus øker risikoen for å få disse sykdommene.
Diabetes og snus
Tobakksbruk påvirker stoffskiftet i kroppen. Et høyt forbruk av snus kan bidra til økt risiko for diabetes type 2.
Nikotinfri snus
Det er ingenting som tilsier at det er farlig å bruke snus uten tobakk eller nikotin. Denne snusen er stort sett basert på plantefibre, smaksatt med urter, krydder og andre tilsetninger. Imidlertid kan noen typer nikotinfri snus være tilsatt stoffer som frarådes for gravide, for eksempel ginseng. Dessuten er blant annet lakris og salt uheldig ved høyt blodtrykk. Avhengig av innholdsstoffer, kan bruk av produktene innebære irritasjon på tenner, tannkjøtt og slimhinner.
Noen bruker kanskje nikotinfri snus når de skal slutte å snuse. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale nikotinfri snus for å slutte med vanlig snus. Det kreves et grundig kunnskapsgrunnlag før myndighetene kan gi anbefalinger til befolkningen.
Det er 18-årsgrense for salg av nikotinfri snus.
