Økonomi/helseforvaltningen (HELFO)

Som voksen pasient (over 20 år) i Norge er det som hovedregel at man må betale for tannbehandling selv. Imidlertid finnes det et godt regelverk som beskriver rettigheter til dekning av tannbehandling og som gir grunnlag for støtteordninger.

Økonomisk hjelp gis enten på bakgrunn av medisinsk tilstand. Da er det HELFO som gir støtte.

NAV kan dekke utgifter som en sosial støtteordning. Da er det ditt lokale NAV kontor som kan hjelpe deg.

Det finnes 15 tilstander/tilfeller som kan gi rett til stønad til dekning av utgifter til tannbehandling:

Tilstand 1: Sjelden medisinsk tilstand (SMT)

Med sjeldne medisinske tilstander menes enkeltdiagnoser som forekommer i antall opp til 1:10 000 individer eller totalt om lag 500 personer i Norge. Hvis en pasient har en diagnose som står på listen, og tilstanden er av varig karakter, kan vedkommende ha rett til stønad.

Tilstand 2: Leppe-kjeve-ganespalte

HELFO utbetaler stønad til tannbehandling som har direkte relasjon til leppe-kjeve-ganespalte (LKG). Pasientene må være henvist fra sentraliserte LKG-team.

Tilstand 3: Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig

Ved krefttilstander og lokalt aggressive tilstander som direkte påvirker munnhulen/kjevene, kan pasienten har rett til stønad til tannbehandling.

Tilstand 4: Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander

Det kan da ytes stønad ved følgende medisinske tilstander og behandlinger:

a) hjerteoperasjon

b) dialysebehandling

c) organtransplantasjon og ved etterfølgende immunsuppressiv behandling

d) beinmargstransplantasjon• e. stamcellebehandling• f. høydose cellegiftbehandling

g) hiv/aids

h) kreftpasienter med skjellettmetastaser i forbindelse med behandling av benmodulerende medikamenter

i) strålebehandling mot kjevene ved kreftsykdom og/eller ved etablert medikamentassosiert kjeveosteonekrose

Tilstand 5: Sykdommer og anomalier i munn og kjeve (tann- og kjevekirurgisk behandling)

Denne bestemmelsen omfatter behandling som utføres på kirurgisk og/eller oralmedisinsk indikasjon.

Tilstand 6: Periodontitt (tannkjøttsykdom)

Det ytes stønad ved:

a) Behandling av marginal periodontitt og peri-implantitt: Pasienten får stønad til systematisk behandling med sikte på å oppnå infeksjonskontroll. Behandlingen må være målrettet og faglig strukturert for å være stønadsberettiget.

b) Rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt: Pasienten kan få stønad til erstatning av tenner vedkommende taper på grunn av denne tannkjøttsykdommen. Det gis stønad til permanent erstatning kun en gang per tann. Det må være dokumentert at tannen gikk tapt som følge av marginal periodontitt etter 1. mai 2002. At tannen gikk tapt som følge av marginal periodontitt, dokumenteres for eksempel ved røntgenbilder i tillegg til gode beskrivelser av sykdommen i journalen. Tenner bak den 5. tanna i tannrekka gir HELFO som hovedregel ikke erstatning for.

Tilstand 7: Tannutviklingsforstyrrelser

Det ytes stønad til behandling av følgende tannutviklingsforstyrrelser:

a) Amelogenesis imperfekta (ufullstendig emaljedannelse)

b) Dentinogenesis imperfekta (ufullstendig tannbensdannelse)

c) Tannagenesi (medfødt manglende tannanlegg)

d) Alvorlig dentindysplasi (meget korte tannrøtter)

e) Alvorlig mineraliseringsforstyrrelse og/eller morfologiske utviklingsforstyrrelser

f) Tannluker på grunn av retinerte fortenner, hjørnetenner og premolarer

Tilstand 8: Bittanomalier (tannregulering/kjeveortopedi)

Tilstand 9: Patologisk tap av tannsubstans ved attrisjon/erosjon

Pasienter kan få stønad til gjenoppbygging av tennene i tilfeller der tennene er nedslitt etter tanngnissing (attrisjon) eller syreskader (erosjon).

Tilstanden må være grav for å være stønadsberettiget. Med grav patologisk attrisjon/erosjon menes tilstander som vil være av vesentlig betydning for funksjon og estetikk.

Tilstand 10: Hyposalivasjon (munntørrhet)

Det ytes stønad til tannbehandling i de tilfeller der behandler kan påvise at hyposalivasjon har medført økt kariesaktivitet, og at dette har ført til skade på tenner med vesentlig forringelse av tannhelsen.

Tilstand 11: Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer (i munnhule eller på hud)

Tilstand 12: Tannskade ved godkjent yrkesskade

Med yrkesskade menes personskade eller sykdom som følge av arbeidsulykke. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av sykdommene som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer.

For å ha rett til stønad til tannbehandling, må NAV ha godkjent skaden som yrkesskade.

Tilstand 13: Tannskade ved ulykke, som ikke er yrkesskade (fritidsulykker)

Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden før ulykken fant sted. Tidligere skader og defekter, som ikke har sammenheng med ulykken, får pasienten ikke stønad til etter denne bestemmelsen.

Tilstand 14: Sterkt nedsatt evne til egenomsorg ved varig sykdom eller ved varig nedsatt funksjonsevne

Tilstand 15: Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven

HELFO kan yte stønad til personer med helt tannløs underkjeve som på grunn av slag, allmennsykdommer, anatomi eller andre forhold ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende protese.

HELFO yter stønad til to – 2 – implantater og en dekkprotese festet til disse implantatene.

Frikort: Det som teller med i grunnlaget for egenandelstak er godkjente egenandeler fra:

• Behandling hos fysioterapeut

• Enkelte former for tannsykdommer

• Opphold ved godkjente rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionalt helseforetak (RHF)

• Behandlingsreiser til utlandet i regi av Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet HF

Taket for frikort egenandelstak er kr 3165 for 2024.

Frikort for egenandelstak dekker godkjente egenandeler ved tannbehandling ved:

• Punkt 5: Sykdommer og anomalier

• Punkt 6: Periodontitt